Jette Kaarsbøl: Din nestes hus

Boka handler om arkitekten Laus Lindborg som med eget arkitektfirma lever sitt ungkarsliv tilsynelatende ubekymret, i København. En dag får han en telefon om at faren er død, og han bestemmer seg for å gravlegge han i St. Randing, en liten by i Danmark hvor faren en gang startet et byggeprosjekt. Dette prosjektet bestemmer Laus seg etterhvert for å fullføre...

Under planleggingen av begravelsen til faren, blir Laus kjent med Stig som er prest på stedet, og de innleder et kameratslig forhold. Laus blir snart en god venn av familien i prestegården og høyt elsket av prestens fire-år gamle datter, Emilie.

Laus har lett for å knytte kontakter og under oppholdet i St. Randing blir Laus god venn med blant annet den tykke og mindre skoleflinke bakerens datter Meggie. Han påtar seg å hjelpe henne med skolarbeidet og stiller også opp som barnevakt for presteparets datter. Kanskje er dette en måte å bøte sin dårlige samvittighet på?

Tidvis tenker han tilbake på hendelser i livet. Han er reflekterende og empatisk, men har ikke klart å finne roen helt. Så møter han Alma, prestens unge hustru...

Denne historien får meg til å tenke på hvor tilfeldig livet er...og hvilken betydning mennesker har for hverandre.

Boka er godt skrevet og har fine personbeskrivelser, som kommer frem i dialoger.

En bok jeg nok ikke hadde valgt å lese hvis det ikke var for deg, Line!

Dråper

Dråper, a photo by sirianngab on Flickr.

Har vært på Fetsund Lenser og fotografert i dag. Happey New-year, everyone.

Liten gutt i en stor, stor verden

Som ansatt på et kommunalt bibliotek, møter jeg mange mennesker.
Norske, fremmedspråklige, unge, gamle, barn med foreldre og barn uten foreldre. Noen er studenter, andre vil ha tips til sengelektyre.

I går på kveldsvakt var det barn uten foreldre som opptok en del av min tid.

To barn på ca åtte, skal sitte å gjøre lekser på biblioteket etter SFO hver dag (?)fram til kl. 18, da pappa skal komme og hente en av dem. Han andre skal ta bussen hjem. Begge bor på Strømmen, hvor biblioteket også ligger.

Klokka er blitt nærmere halv sju, og ingen pappa har dukket opp.

Som den snille og omtenksomme bibliotekaren jeg er, spør jeg forsiktig om han kan ringe mamma. Joda det, kan han gjøre, men han bor ikke hos mamma nå. Mamma svarer telefonen, men kan ikke hente han for hun har ikke bensin på bilen...(mor bor også på Strømmen).

Gutten prøver å ringe pappa flere ganger men pappa svarer fremdeles ikke...til slutt ringer jeg og legger igjen beskjed på svareren om å ta kontakt med biblioteket.

Jeg ser at gutten nå er på gråten, og jeg trøster og sier at hvis ikke pappa kommer, skal jeg kjøre han hjem. Han skal få låne stolen min og sitte bak skranken som en ordentlig bibliotekar! Gutten slår deg til ro med det og et glass vann...(han har heller ikke spist siden SFO).

Så! Endelig ringer pappa!! Han forklarer at han har vært på jobb til nå og hatt tlf. på lydløs.

Avtalen var egentlig at gutten skulle gå hjem kl. 18.00 (men han sa til meg at pappa skulle hente, dessuten var han litt mørkeredd og hadde ikke lyst til å gå alene hjem når det hadde begynt å mørkne...). Pappan ber meg sende guttene ut og han vil komme og hente dem...Bibliotekaren, som i dette tilfelle var meg, sitter igjen med en litt dårlig følelse. Har han det sånn hver dag? Ikke greit med alenepappa som jobber sent og mamma uten bensin! Hrmf!

Tjukk, jeg?

Skal arve klær i dag! En venninne som har slanket seg (gått på Grete Roede kurs) har gått ned mange kilo, og blitt en mindre utgave av seg selv, vil gi bort de "gamle" klærne sine til meg!

Gleder meg! Håper det er noe som passer der!

Når det er sagt må jeg si at jeg har ikke den helt store trua på slankekurer som varer! Eneste veien, tror jeg, til skuffelse for mange, er å spise mindre (sunnere) og trene mer!

Det viktigste for meg er å ha en kropp som fungerer, og derfor driver jeg med trening.

Ikke for å få vaskebrett på magen og en slank kropp. Ikke for å få muskuløse legger og lår og en snerten rumpe.

Nei, jeg trener for å holde meg frisk, for å bli sterk og for å kvitte meg med alt stress som samler seg i muskler og i hodet.

Og ikke glem at skjønnheten kommer innenfra, da, folkens. Man blir kanskje ikke vakker av å slanke seg, men det blir du faktisk av å lese bøker.

Det viktigste for meg er at jeg trives og har det bra, og så lenge jeg gjør det: til helvete med slankinga!

Mottok for et par dager siden den utrolige triste beskjeden om at min tidligere klassevenninne Anne-Line Hammer Myhrengen døde natt til 10. mars.
Så utrolig trist, og urettferdig livet kan være!!
Anne-Line hadde hatt diagnosen kreft i ca. 1 år, men var i følge en felles venninne optimistisk i forhold til sykdommen. Jeg husker Anne-Line som den pene jenta som var så flink til å danse. Anne-Line var en lovende sportsdanser og allerede som 12-åring konkurrerte hun i utlandet. På klassefester og bursdager var hun alltid først ute på dansegulvet. Og hun hadde en fantastisk rytme som vi andre bare kunne drømme om!

Mine tanker går nå til hennes to barn som har mistet mammaen sin og til hennes mann og familie som har mistet sin kone, datter og søster.

Hvil i fred, kjære Anne-Line!

Hva er en venn?

Poden har begynt å feste!
Fredag kveld var han bedt på burdagsfest til en jente litt lenger opp i veien. Han skulle være hjemme kl. 01.00.

Kl. 23.30 ringer det på døra og jeg går for å lukke opp...Der står kompisen til poden og poden. Kompisen med et litt rart uttrykk i ansiktet. Klarer ikke helt å tyde det. Poden ser veldig blek ut...kompisen sier at poden nok trenger å legge seg nå. Han har blitt litt dårlig, sier han.

Ok, jeg takker kompisen for å ha fulgt poden hjem. Jeg er faktisk litt rørt over akkurat det.

Poden forteller at han har spydd, og jeg følger han opp i senga.

Morgenen etter har vi en laaang prat...om at det ikke er lurt å drikke sprit, og særlig ikke på tom mage. Det beste er om han kan holde seg til et par øl. Poden forteller at mens han hang over doskåla, opplevde han faktisk noe fint også. Noen hadde stukket hodene sine inn og lurt på "hvem er det der'a?", hvorpå kompisen hadde forklar at "Det er min aller aller aller aller BESTE venn!!".

En veldig god kompis!

Valgets kval?

Med såå stor tilgang på bøker som jeg har, blir det vanskelig å velge! Hva skal jeg lese nå?

Har begynt på Ida Jessen: "Barna", lyst til å kaste meg over Karl Ove Knausgård: Bind 4, lesesirkelen har valgt "En kassadames betroelser", men den skal jeg lese på en times tid, tenker jeg.

På cd-spilleren ruller for tiden Karl Ove Knausgårds bind 3, og den er sååå bra!! Kjempekoselig å sovne inn til fortellingen om en barndom som likner ganske mye på min egen!!

I cd- spilleren i bilen ruller "Spis, elsk, lev!" av Elizabeth Gilbert. Når jeg ikke finner cd'ene til bind tre av Karl Ove Knausgård, hører jeg på "Utrenskning" av Sofi Oksanen...

Kom halvveis i "Lyntyven" før vi måtte levere den på biblioteket. Var venteliste. Nå leser vi Moni Nilsson-Brännström og hennes "Bolle og Gordon: Pappaen med de store skoene".